1. Legg ikke ut på IKEA tur uten trening.
2. Meld fra hvor på IKEA du går.
3. Vis respekt for IKEA katalogen.
4. Vær rustet mot salg og kaos selv på korte turer. Ta alltid med godt fottøy og det utstyret som IKEA krever.
5. Lytt til erfarne IKEA folk.
6. Bruk butikk kart og kundeservice.
7. Gå ikke på IKEA alene.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og grav deg inn på cafeen om nødvendig.
___________________________________________
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
lørdag 3. september 2011
fredag 27. mai 2011
Gjenbruk av UA93 og UA175
Forrige uke tråkket det nye United Airlines i salaten, og for en kort stund reaktiverete de flightnummerne UA93 og UA175 i systemene sine som codeshare i forbindelse med sammenslåingen av "gamle" United og Continental.
Ref: UNITED will be reactivating flight number UA093 and UA175
For de som ikke måtte kjenne historien er UA93 og UA175 to av flightene som ble kapret av bin ladens menn 11. September 2001.
UA175 var flyet som kl 09:03 denne morgenen traff WTC south tower, det andre flyet som traff, og det som gjorde at det gikk opp for folk hva som foregikk denne dagen da livebildene fra CNN tydelig viste at dette var gjort med vilje.
UA93 er det 4. flyet fra denne dagen, som styret på ett jorde utenfor Shanksville, Pennsylvania. Det egentlige målet for dette flyet kommer vi vel aldri til og få vite, men det er spekulert i både Capitol hill, og det hvite hus.
Normalt sett har det hvert god skikk fra flyselskapenes side og pensjonere flightnummere som ha hvert involvert i større ulykker som AF447 (2009), SK686 (2001) og TWA800 (1996) for og nevne noen. Og slik bør det fortsette, først og fremst avhensyn til de etterlatte, men også når det ulykker som sitter igjen i sjela hos ett helt folk, bør det være unødvendig og måtte gå ombord en flight du assosierer med død og ødeleggelse. Det bør være unødvendig for de som allerede er nervøse for og fly.
Tilogmed SAS flyvningen fra Kastrup til Newark, som før 9/11 het SK911 ble i ettertid endret til SK909, for at ikke folk skulle få assosiasjoner til den grufulle dagen på vei til New York.
Derfor var det godt når United allerede samme dagen som feilen ble kjent gikk ut og beklaget, sa dette var en feil og at disse nr ikke skulle brukes igjen.
Ref: United Airlines apologizes for using flight numbers of planes that crashed on Sept. 11
Vet det er enkelte som mener dette bare er nummere og har ingenting og si, alle tilpasninger vi gjør er en seier for terroristene o.s.v, og ikke ser poenget med og gjemme vekk flightnr med følelser rundt, men jeg mener United gjør rett i og begrave disse flightnr en gang for alle!
Mere lektyre om UA93 og UA175:
Beklager bruk av terror-flightnumre
Wiki UA93
Wiki UA175
___________________________________________
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
søndag 24. april 2011
Recap 20-åra!
4 dager igjen av tiåret som har tatt meg fra kvisete tennåring i kjellern hos mor og far med regulering og sliten Ascona til "voksen", ansvarlig far med eget hus, bikkje, Prius og like skjeve tenner som før!
På tide med en liten oppsummering.
Da jeg ble 20 for snart ti år siden, bodde jeg fortsatt hjemme i kjelleren hos mor og far, hadde vel akuratt droppet siste året på skolen, og begynt på fulltid i posten, hvor jeg holder på enda. Reguleringen var vel akuratt tatt av, og som alle andre 20åringer var det en ting som stod i hodet på meg: kvinnfolk! De siste ukene før jeg ble 21, fikk jeg til slutt "mitt eget" kvinnfolk, og selv om det kun varte for en meget kort periode trodde jeg jeg hadde dødd og kommet til himmelen.
I en alder av 21,5 ble det permisjon fra jobb for 12 mnd militærtjeneste i den kongelige norske marinen. Rekruttskole i Stavanger, ble etterfulgt av 10 mnd ved Haakonsvern utenfor Bergen, og jeg vil påstå jeg trivdes meget godt disse måndene. Ved siden av kontortjeneste på basen fikk jeg jobbet litt på si ved postterminalen i Bergen, så godt med penger hadde jeg og. Siste halvdel av tjenestetiden fikk vi uke av/ uke på turnus, noe som passet meget fint da jeg hadde fått meg dame hjemme. Dette røyk jo selvfølgelig etter hvert, og da jeg dimmet i aug. 2003, var det bare og komme seg hjem og tilbake i jobben som ventet.
Noen mnd etter dimming kjøpte jeg min første leilighet og i mars året etter flyttet jeg ut fra mor og fars kjeller, og inn i leiligheten i Askim. Innflytningsfesten ble selvfølgelig legendarisk, mye grunnet dårlig festede baderomsmøbler, og når jeg endelig hadde "kommet meg ut" ble det heller ikke siste festen jeg hadde der...
Samme året holdt jeg på og bli far for første gang, men det ble etter en del diskusjon avverget, noe jeg tror både jeg og hun er glade for den dag i dag.
Årene som fulgte ble det mye jobb, fyll og sjelesorg, før jeg i en alder av nesten 25 traff det som skulle vise seg og bli mitt livs kjærlighet.. Hun flyttet direkte inn til meg, og i 3 år bodde vi i leiligheten før vi bestemte oss for og kjøpe noe større. Vi endte opp med ett hus på Tomter, og noen mnd etter vi flyttet inn sprakk bomben. Vi skulle ha barn!
Begge var overlykklige, vi fant etterhvert ut at det ble en gutt, og begynte og pusse opp barnerom deretter.
14. Juni 2010 kl: 20.16 ble lille mirakelet våres født etter nesten 20 timer på fødestua på a-hus.. En så overveldene følelse som jeg hadde den kvelden når jeg kjørte hjemover, og det faktisk gikk opp for meg hva jeg hadde hvert med på, har jeg aldri hvert borti maken til! Livet var for alltid forandret, og følelsen av og holde det lille knøttet i armene for første gang var rett og slett ubeskrivelig! Den kvelden kommer som alltid til og framstå som mitt livs største øyeblikk, uavhengig av hva som har hvert eller hva som måtte komme.
Etter vi kom hjem var alt bare fryd og babylykke en stund, før ting etterhvert desverre begynte og gå skeis. 3. Desember 2010 tok hun med seg sønnen vår og flyttet fra meg, om mitt livs nedtur var ett faktum. De første mnd ble det mye krangling og kjemping om guttungen vår, men nå har heldigvis situasjonen roet seg noe, og nå om dagen bor guttungen hos meg mens jeg har pappaperm. Vi koser oss hjemme om dagen, og jeg er overlykkelig for at permisjonen gikk i orden, så jeg får muligheten for og ha han litt over tid jeg og.
De siste av mine 20-år ble definitivt det mest begivenhetsrike, både med oppturer og nedturer, men med 4 dager igjen før jeg tipper 30, må jeg jo si at jeg kunne hatt det værre og..
Selve 30-års dagen får jeg egentlig håpe forbigår i stillhet.
Opptelling av 20-åra:
Barn: 1
Bosted: 3
Forhold: 4
Biler: 8
Jobber: 1
Dyr: 3
Mobiltelefoner: 7
Fartsbøter: 0
Parkeringsbøter: 1
Coca Cola: ca 7300 liter
___________________________________________
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
På tide med en liten oppsummering.
Da jeg ble 20 for snart ti år siden, bodde jeg fortsatt hjemme i kjelleren hos mor og far, hadde vel akuratt droppet siste året på skolen, og begynt på fulltid i posten, hvor jeg holder på enda. Reguleringen var vel akuratt tatt av, og som alle andre 20åringer var det en ting som stod i hodet på meg: kvinnfolk! De siste ukene før jeg ble 21, fikk jeg til slutt "mitt eget" kvinnfolk, og selv om det kun varte for en meget kort periode trodde jeg jeg hadde dødd og kommet til himmelen.
I en alder av 21,5 ble det permisjon fra jobb for 12 mnd militærtjeneste i den kongelige norske marinen. Rekruttskole i Stavanger, ble etterfulgt av 10 mnd ved Haakonsvern utenfor Bergen, og jeg vil påstå jeg trivdes meget godt disse måndene. Ved siden av kontortjeneste på basen fikk jeg jobbet litt på si ved postterminalen i Bergen, så godt med penger hadde jeg og. Siste halvdel av tjenestetiden fikk vi uke av/ uke på turnus, noe som passet meget fint da jeg hadde fått meg dame hjemme. Dette røyk jo selvfølgelig etter hvert, og da jeg dimmet i aug. 2003, var det bare og komme seg hjem og tilbake i jobben som ventet.
Noen mnd etter dimming kjøpte jeg min første leilighet og i mars året etter flyttet jeg ut fra mor og fars kjeller, og inn i leiligheten i Askim. Innflytningsfesten ble selvfølgelig legendarisk, mye grunnet dårlig festede baderomsmøbler, og når jeg endelig hadde "kommet meg ut" ble det heller ikke siste festen jeg hadde der...
Samme året holdt jeg på og bli far for første gang, men det ble etter en del diskusjon avverget, noe jeg tror både jeg og hun er glade for den dag i dag.
Årene som fulgte ble det mye jobb, fyll og sjelesorg, før jeg i en alder av nesten 25 traff det som skulle vise seg og bli mitt livs kjærlighet.. Hun flyttet direkte inn til meg, og i 3 år bodde vi i leiligheten før vi bestemte oss for og kjøpe noe større. Vi endte opp med ett hus på Tomter, og noen mnd etter vi flyttet inn sprakk bomben. Vi skulle ha barn!
Begge var overlykklige, vi fant etterhvert ut at det ble en gutt, og begynte og pusse opp barnerom deretter.
14. Juni 2010 kl: 20.16 ble lille mirakelet våres født etter nesten 20 timer på fødestua på a-hus.. En så overveldene følelse som jeg hadde den kvelden når jeg kjørte hjemover, og det faktisk gikk opp for meg hva jeg hadde hvert med på, har jeg aldri hvert borti maken til! Livet var for alltid forandret, og følelsen av og holde det lille knøttet i armene for første gang var rett og slett ubeskrivelig! Den kvelden kommer som alltid til og framstå som mitt livs største øyeblikk, uavhengig av hva som har hvert eller hva som måtte komme.
Etter vi kom hjem var alt bare fryd og babylykke en stund, før ting etterhvert desverre begynte og gå skeis. 3. Desember 2010 tok hun med seg sønnen vår og flyttet fra meg, om mitt livs nedtur var ett faktum. De første mnd ble det mye krangling og kjemping om guttungen vår, men nå har heldigvis situasjonen roet seg noe, og nå om dagen bor guttungen hos meg mens jeg har pappaperm. Vi koser oss hjemme om dagen, og jeg er overlykkelig for at permisjonen gikk i orden, så jeg får muligheten for og ha han litt over tid jeg og.
De siste av mine 20-år ble definitivt det mest begivenhetsrike, både med oppturer og nedturer, men med 4 dager igjen før jeg tipper 30, må jeg jo si at jeg kunne hatt det værre og..
Selve 30-års dagen får jeg egentlig håpe forbigår i stillhet.
Opptelling av 20-åra:
Barn: 1
Bosted: 3
Forhold: 4
Biler: 8
Jobber: 1
Dyr: 3
Mobiltelefoner: 7
Fartsbøter: 0
Parkeringsbøter: 1
Coca Cola: ca 7300 liter
___________________________________________
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
mandag 21. mars 2011
0-7!
Stabæk- Lillestrøm, 0-7!! 20. mars 2011, kl 19.ettellerannet blåser dommer Tom Harald Hagen i fløyta for siste gang og den historiske seieren er ett faktum. Lillestrøms største borteseier i øverste divisjon! Største premiereseier for noe lag i øverste divisjon siden Larvik Turns 11-0 seier i 1955. Det er 56 år siden!
At det er blitt mange legendariske øyeblikk, og for den del også mange legender gjennom årenes løp for LSK, er ingen tvil og, men kvelden i går vil også gå inn i historiebøkene som en av de store øyeblikkene.
Men, sesongen er lang, og gutta har mange kamper på og bevise at dette ikke bare var ett blaff. Men nå det er sagt, dersom de klarer og få ut potensialet som bor i laget i flere kamper utover denne sesongen, ser jeg lysere på ting enn det jeg har gjort på lenge... Usikker på om hjertet tåler flere sesonger som 08..
Vestkantlaget er nå slaktet, partert, og måtte dra hjem i SUV`ene sine i skam! Eneste som gjenstår da er at det stygge østkantlaget også får seg en real fotball leksjon, som virkelig får prisen på opiumpreparater i hovedstaden til og fyke i været, og de 3 resterende nyktre supporterene også hiver seg på sprøytekjøret etter kampen på landslagsarenaen i midten av April.
Her gjenopplever du den magiske kvelden!!
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
At det er blitt mange legendariske øyeblikk, og for den del også mange legender gjennom årenes løp for LSK, er ingen tvil og, men kvelden i går vil også gå inn i historiebøkene som en av de store øyeblikkene.
Men, sesongen er lang, og gutta har mange kamper på og bevise at dette ikke bare var ett blaff. Men nå det er sagt, dersom de klarer og få ut potensialet som bor i laget i flere kamper utover denne sesongen, ser jeg lysere på ting enn det jeg har gjort på lenge... Usikker på om hjertet tåler flere sesonger som 08..
Vestkantlaget er nå slaktet, partert, og måtte dra hjem i SUV`ene sine i skam! Eneste som gjenstår da er at det stygge østkantlaget også får seg en real fotball leksjon, som virkelig får prisen på opiumpreparater i hovedstaden til og fyke i været, og de 3 resterende nyktre supporterene også hiver seg på sprøytekjøret etter kampen på landslagsarenaen i midten av April.
Her gjenopplever du den magiske kvelden!!
"Det viktigste er ikke og vinne, men og slå vålerenga"
Abonner på:
Innlegg (Atom)